SEMESTER IA/IB
Det første året på medisin består av semester IA på høsten og IB på våren. Til sommeren har man én eksamen for begge semestere. De to semestrene inneholder litt ulike emner, så det er ikke nødvendig å stresse med å skaffe bøker til semester IB i august hvis du ikke vet helt sikkert hvilke du vil ha.
IA
Fra NTNU sine nettsider:
"Semester 1A skal gi studentene en basiskunnskap i basalfagene cellebiologi, biokjemi, genetikk, histologi og embryologi , samt gi en innføring i medisinske grunnbegreper. Semesteret vil gi en første innføring i medisinsk etikk, med gjennomgang av noen grunnleggende begreper, teorier og modeller. Dette skal være en klinisk integrert medisinsk etikk, som gis som en del av undervisningen i samarbeid med klinikere og i forbindelse med presentasjon av kasuistikker.
Videre vil studenten få en innføring i medisinsk historie og vitenskapsteori, og i spørsmål vedrørende medisin, miljø og samfunn. Studenten får gjennom lege-pasient-kurset innføring og trening i hvordan man samtaler med pasienter for å kartlegge sykehistorien (anamnese), og innføring i enkelte kliniske undersøkelser. Studenten får også innblikk i legerollen og helsevesenet gjennom prosjektarbeid. Dette skal samlet gi grunnlag for mer detaljerte studier av menneskets anatomi, fysiologi og biokjemi så vel som sykdomsutvikling og behandling av sykdommer i senere semester."
Det første semesteret på medisin skal du ha exphil utenom medisinspesifikk undervisning. I hovedsak er det biokjemi og cellebiologi som er fokuset for dette semesteret. Grunnleggende kunnskap om prosessene i cellene våre er viktig for å forstå hvordan kroppen fungerer i sin helhet.
IB:
Fra NTNU sine nettsider:
"I semester 1B, "Bevegelse, sirkulasjon og fordøyelse" skal studentene lære om bevegelsesapparatet og det perifere nervesystem, kretsløp- og åndedrettsorganene, blodet og fordøyelsesorganene. De respektive organsystemer studeres med hensyn på struktur og funksjon og på ulike nivå av organisering, - fra molekyl til celle og vev, organ og organisme. Dessuten diskuteres utvalgte atferds- og miljømedisinske tema med relevans for terminens hovedområder, som f.eks. mekanismer ved belastningslidelser og den helsemessige betydningen av røyking.
I klinikkundervisningen demonstreres sykelige tilstander som særlig skal vise hvordan basalfaglige betraktninger anvendes på kliniske problemstillinger. Studentene får gjennom både gruppeøvelser og tilstedeværelse i allmennpraksis anledning til ytterligere å trene på det å samtale med pasienter, og får videre innføring og trening i klinisk undersøkelse. Dessuten skal studentene videreutvikle sine evner til gruppesamarbeid, og de skal lære å gi og ta imot ferdighetsretta tilbakemelding."
I semester IB er det stort sett anatomi og fysiologi som dominerer timeplanen. I løpet av semesteret jobber du deg gjennom (nesten) hele kroppen. Noen frykter den beryktede anatomipuggingen mens andre gleder seg. Selv om det er mye å lære, så er det ingen grunn til å være bekymret: forelesninger, gruppearbeid og hjelp fra flinke patologer og studenter på kullet over gjør semester IB til et semester å glede seg til!
Les mer på NTNU.